Jeg er sjefen!

T-skjorter med "Jeg er sjefen", foreldre som skal skrive under på at de må ta ansvar når ungene deres ikke oppfører seg ordentlig i klasserommet, et utdanningdirektorat som ikke støtter lærerens forsøk på å skape ro og orden. Jeg er oppgitt!

Jeg er veldig glad i elevene mine og ønsker dem alt godt. De aller fleste elever jeg har hatt i årenes løp, har vært hyggelige mennesker med stor omsorg og interesse for andre. Utfordringen er å få dem til å forstå at en del læring krever ro og konsentrasjon. Det er jo ikke så farlig hvis én elev går på toalettet i timen, men når en annen skal fylle vannflaska, en tredje skal snyte seg - det kan en nemlig ikke gjøre i klasserommet - og en fjerde bare må til rådgiver for å levere noe og alt dette kommer etter at flere elever har kommet for seint til timen (noen fem minutter, noen ti minutter), ja da er det plutselig ikke mange minuttene en kan jobbe konsentrert i en time.

Er det ikke en selvfølge at læreren er leder i klasserommet? At foreldre skal samarbeide med skolen til elevens beste? At den som ødelegger må hindres i å ødelegge mer? Det er, etter min mening, helt nødvendig at jeg setter grenser og gir anmerkninger. Det er også nødvendig (i videregående skole), men heldigvis veldig sjelden, å vise en elev ut av klasserommet når han eller hun forstyrrer arbeidsroen for de andre. (Men det er også nødvendig at jeg i etterkant snakker med eleven om det som har skjedd; det er viktig at vi har åpne kanaler, og at vi kan kommunisere godt med hverandre.) Hvis dette er en lovstridig praksis som jeg må slutte med, lurer jeg på hvordan politikerne ser for seg at det skal skapes ro og orden i klasserommet!