Flervalgstest

”Det er ikke naturlig for mennesket å være i evig fremgang. Også mennesket trenger flo og ebbe.” Utsagnet er Pascals, og det passer veldig godt for meg akkurat nå. Jeg har gjennomgått en IT-metamorfose og nå hjelper skolens nettverk meg med å lande litt. Jeg satt i mange timer for å finne gode spørsmål og svaralternativer til min første flervalgstest, bare for å oppleve at nettverket var nede da testen skulle tas. Heldigvis hadde jeg kopiert alle spørsmålene og kunne dele dem ut, men svaralternativene manglet jo, så testen ble mye vanskeligere enn jeg hadde tenkt. I dag gjorde jeg et nytt forsøk med en annen klasse. En del av elevene måtte gjøre mange forsøk før de fikk koblet seg til nettet, og mange mistet oppkoblingen flere ganger i løpet av timen. Det sier seg selv at konsentrasjonen sviktet etter hvert. Det positive er at absolutt alle svarte på spørsmålene via nettet.

Jeg oppdaget at ikke alt ved testen var like gjennomtenkt. Da jeg skrev spørsmål og svar, tenkte jeg spørsmålene i sammenheng, dvs. at jeg spurte om navnet på helten i det første spørsmålet og navnet på uhyret i det neste. Da var det ikke så lurt i neste omgang å hake av for at spørsmålene skulle komme tilfeldig. Jeg ser også at det er vanskelig å lage gode spørsmål til slike tester, i alle fall så lenge jeg må konsentrere meg så mye om selve verktøyet. Akkurat det regner jeg med at blir bedre etter hvert som jeg venner meg til å bruke det. Og premien etter alt arbeidet er selvfølgelig at det er enkelt å rette disse testene. Det skal jeg kose meg med i de neste timene. ..

Mine digitale ferdigheter

Dette skoleåret har jeg vært like mye elev som lærer. Ansvar for egen læring har vært mottoet, og gjennom prøving og feiling i sene nattetimer har jeg tilegnet meg kunnskap som jeg ikke hadde drømt om da skoleåret startet. Drivkraften har vært gleden ved å oppdage stadig nye måter å bruke nettet på. Jeg er evig takknemlig for at jeg har fått være blindpassasjer på blogger og andre nettsteder der kunnskapsnivået har vært høyt når det gjelder IT og skole. Blant annet står jeg i takknemlighetsgjeld til dyktige kollegaer på St. Hallvard videregående skole, Liv og Marita, og til bloggerne Leif Harboe, Albertine Aaberge, Ingunn Kjøl Wiig og Jan-Arve Overland. De fleste av dem er også flittige brukere av Twitter, og det er faktisk ved å følge lenker på Twitter at jeg har tilegnet meg mange av de digitale ferdighetene jeg har i dag. Måtte solen følge disse entusiastene gjennom hele sommerferien!

Skriveglede

Blogging viser seg å være nøkkelen til skriveglede for mange av elevene mine! De skriver i vei, mange med god kunnskap om både det ene og det andre. Man får faktisk stor innsikt i den skrivende eleven på denne måten. Når de får velge sjanger og tema selv, skriver mange av dem mye bedre enn de gjør ellers. Og ikke visste jeg at jeg hadde så mange humoristiske skribenter i mine rekker! Eller at hun kunne så mye om politikk, han så mye om fotografering og så videre, slik kunne jeg fortsette i det uendelige. De står jo vanligvis ikke i kø for å fortelle meg slike ting, og ikke strekker skoletimen til heller. Det er jo faktisk slik skriving vi skal utdanne dem til! Ikke mange kommer til å sitte med lyrikkanalyser i jobbhverdagen sin, men alle kommer til å måtte kunne uttrykke seg skriftlig og gode formuleringer kommer med mye skrivetrening. Ikke skrivetrening som oppleves som kjedelig og utføres av plikt, selv om det kanskje må til det også, men skriving som kommer som et uttrykk for at man har noe på hjertet som man ønsker å formidle videre. Det er det elevene mine gjør i bloggene sine, og jeg håper inderlig at de fortsetter med det også etter at skoleklokka har ringt sommeren inn dette skoleåret.

Ansvar for egen læring...

30 hårtopper skimtes bak svarte skjermer. Jeg reiser meg opp og går en runde i klasserommet. Noen får det travelt med tastene. Når jeg ser på skjermene, finner jeg bare fagstoff så langt øyet kan nå. Hvor mye lærer de av dette? Det er sikkert like mange svar som det er elever. Jeg må stole på at de får gjort det de skal, enten på skolen eller hjemme, så får det ikke hjelpe at de smiler hemmelighetsfullt til hverandre. Jeg smiler, jeg også, og lurer på om de forstår at det ikke er meg de lurer...

Digitale fortellinger

Så er vi i gang med digitale fortellinger, og dette er spennende; læreren er nesten like grønn som elevene! Vi startet med å se en digital fortelling. En nydelig fortelling lagd av ei jente med downs syndrom. Hun forteller om kjæresten sin og hva de liker å gjøre sammen.

Mange elever visste øyeblikkelig hva de skulle fortelle om, andre måtte ha litt hjelp for å komme i gang, men de aller fleste ble ferdig med selve fortellingen på to timer. Det hjalp på fantasien da jeg sa at de kunne fortelle om noe fra barndommen, for eksempel om den gangen de lærte å sykle eller svømme. Det som tok lang tid, var bildesøkene, i alle fall for de som ikke brukte egne bilder. Det er mye spennende man kan se på når bildene begynner å poppe opp på blant annet flickr!

Den store utfordringen blir hvordan vi skal få lagt inn lyd. Får vi låne en, to eller tre mikrofoner? Jeg trodde alle hadde pc med innlagt mikrofon, men det har de altså ikke. Akkurat denne delen kan derfor ta ganske lang tid... Spennende er det uansett!

Ferske bloggere

Nå er endelig VG1-klassene mine i gang med bloggene sine, og jeg er imponert over hvor flinke de er! Hvis du har lyst til å se på klassebloggene, kan du klikke her og her. Elevene har selvfølgelig fått lov til å reservere seg mot å delta i offentligheten. Det betyr at det bare er noen av elevene som har åpne blogger.

Elevene har fått oppgaver de skal utføre i bloggene sine. De skal blant annet reflektere rundt dikt og tekster de har lest og ellers skrive om norskfaglige temaer som opptar dem. Etter hvert håper jeg at bloggene fylles av tekster produsert i ren skriveglede! Da har dette vært et vellykket prosjekt!