Med rødpenn og vernesko

I Aftenposten i dag står denne artikkelen: ”- Bilen trenger ikke diktanalyse”. Den tar for seg skolereformene og hvordan de har slått ut for yrkesfagselever. En elev uttaler: ”Det er helt greit at det stilles krav til oss, men engelsken vi lærer har ikke noe med yrket vårt å gjøre.” Jeg kjenner godt igjen holdningen og har ingen problemer med å forstå elevens frustrasjon. Mange velger yrkesfag fordi de ikke er så glad i teori og blir selvfølgelig skuffet når de møter en teoritung skolehverdag. Solhjells uttalelse om at ”vi må være åpne for at læreplanene for yrkesfag og studieforberedende fag kan ha noe ulike mål”, synes jeg lover godt. At ”filologene må få på seg vernesko og komme seg ut i skolens verkstedhaller”, gir meg derimot frysninger, selv om jeg har hørt det før. Hvordan skal en stakkars overarbeidet lærer få tid til å oppsøke for eksempel snekkerelever på en byggeplass? Og hva skal det tjene til at vi skal manøvrere rundt kokende gryter og fresende panner i et forsøk på å lære kokkeelevene noen passende gloser? Det kan vi vel like gjerne gjøre i et klasserom?

Solhjell lytter til lærerne; det viser han ved å lese og kommentere bloggene våre. Det gir håp om en bedre framtid for oss som har valgt dette yrket. Dess flere vi blir som blogger og ytrer oss i offentligheten, dess større sjanse er det for at de som ikke har vært i et klasserom på noen år, og som tror at lærere underviser noen timer hver dag og så går hjem, får større forståelse for arbeidet vårt. Og den forståelsen er det viktig at kommer før skolen tømmes for gode lærere!

Bildet: Mr. Beaver på http://www.flickr.com/photos/mr_beaver/2168664943/