Lavstatusdialekt

Blir to spor til ett igjen?
Liv Marie Schou skriver i bloggen sin om hvordan hun opplever at noen plutselig kommenterer dialekten hennes når hun snakker, gjerne midt i en seriøs diskusjon om helt andre ting enn dialekt. Kommentarene til innlegget hennes viser at flere har opplevd det samme som henne. Det overrasker meg litt, for nå er det så mange, blant annet sangere, politikere og komikere, som markedsfører dialekter i dette landet. Jeg trodde vi hadde lagt harselering med dialekter bak oss og at det nå bare er dialektene i det vikværske området som blir nedvurdert. Disse er lavstatusdialekter på grunn av nærheten til hovedstaden.

Jeg er oppvokst med drammensdialekt og opplever stadig at den blir omtalt som ”stygg”, ”harry” osv. Det opprører meg, og jeg angrer på at jeg ga etter for presset da det kom i ungdomsårene. Da jeg fikk min første lørdagsjobb i butikk som femtenåring, syntes jeg det var på sin plass å snakke "fint", dvs. normert bokmål. Det både hørtes og føltes unaturlig, selvfølgelig. Med årene ble det studier, nye venner og nye arbeidsplasser og normert bokmål ble gradvis det naturlige talemålet mitt, i alle fall sånn til daglig. Nå føles det unaturlig å snakke drammensdialekt, men når jeg blir sint eller veldig ivrig, slår jeg nok fremdeles om, tror jeg. Flere og flere rundt meg snakker normert bokmål, så det er på tide at noen drar i den andre retningen. Hvis drammensdialekten skal overleve, bør vi som fremdeles har den i følelsesspråket vårt, bruke den og gi den anerkjennelse. Drammensere foren eder!

Bilde av Astrid Westvang: http://flickr.com/photos/astrid/2887100890/

En hindring er ingen hindring er ingen...

Jeg kom meg ikke til Kongsberg på IKT-konferanse. Selvfølgelig skulle jeg gjerne ha vært der, men denne gangen fikk jeg det ikke til. Gleden var stor da jeg oppdaget slide showene fra konferansen, de er et stort plaster på såret! Nå kan jeg oppdatere meg fra sofakroken - igjen. Det er nemlig ikke første gangen. Twitter, blogger og Facebook (!) har vært klasserommet mitt i lang tid. Den som er interessert, kan lære hva som helst på nettet. Er det ikke fantastisk?

Spar både penger og miljø!

Kathrine Gregersen er en av de mest kreative menneskene jeg kjenner. Hun gjør gull av gråstein! Nå har hun gitt ut ei bok om gjenbruk av klær, stopping og lapping. Hun brenner for at folk skal lære seg de gamle teknikkene og reiser rundt i landet for å lære dem bort. Nyttig både med hensyn til miljøet og finanskrisa!

Jeg er sjefen!

T-skjorter med "Jeg er sjefen", foreldre som skal skrive under på at de må ta ansvar når ungene deres ikke oppfører seg ordentlig i klasserommet, et utdanningdirektorat som ikke støtter lærerens forsøk på å skape ro og orden. Jeg er oppgitt!

Jeg er veldig glad i elevene mine og ønsker dem alt godt. De aller fleste elever jeg har hatt i årenes løp, har vært hyggelige mennesker med stor omsorg og interesse for andre. Utfordringen er å få dem til å forstå at en del læring krever ro og konsentrasjon. Det er jo ikke så farlig hvis én elev går på toalettet i timen, men når en annen skal fylle vannflaska, en tredje skal snyte seg - det kan en nemlig ikke gjøre i klasserommet - og en fjerde bare må til rådgiver for å levere noe og alt dette kommer etter at flere elever har kommet for seint til timen (noen fem minutter, noen ti minutter), ja da er det plutselig ikke mange minuttene en kan jobbe konsentrert i en time.

Er det ikke en selvfølge at læreren er leder i klasserommet? At foreldre skal samarbeide med skolen til elevens beste? At den som ødelegger må hindres i å ødelegge mer? Det er, etter min mening, helt nødvendig at jeg setter grenser og gir anmerkninger. Det er også nødvendig (i videregående skole), men heldigvis veldig sjelden, å vise en elev ut av klasserommet når han eller hun forstyrrer arbeidsroen for de andre. (Men det er også nødvendig at jeg i etterkant snakker med eleven om det som har skjedd; det er viktig at vi har åpne kanaler, og at vi kan kommunisere godt med hverandre.) Hvis dette er en lovstridig praksis som jeg må slutte med, lurer jeg på hvordan politikerne ser for seg at det skal skapes ro og orden i klasserommet!

Om å være digital

Ikke alle er like overbeviste om at blogging og annen bruk av nettet er så nyttig for elevene. Jeg tror mye av dette skyldes at en ikke vet nok om hvilke muligheter som ligger her. Da jeg startet med blogging, syntes jeg det var skummelt. Det synes jeg fremdeles. Men jeg synes også det er viktig at jeg som lærer i videregående skole faktisk bruker det verktøyet jeg forventer at elevene mine skal mestre. Noen av dem er veldig flinke, men det er også mange som ikke kan bruke nettet på en fornuftig måte. Alle kan google, skrive mail og være på Facebook, men ikke alle kan lage presentasjoner med for eksempel pekere, videoinnslag og musikk. Og mange strever med å sortere all informasjonen de får, noe som selvfølgelig handler om at de ikke kan søke på riktig måte. Mange synes også det er vanskelig å fokusere på arbeidsoppgaver når Facebook og Youtube er et tastetrykk unna. Det er også noe en må lære. Løsningen er i alle fall ikke, etter min mening, å blokkere disse nettsidene for elevene, men å introdusere dem for sider de kan ha nytte av, både når det gjelder IKT og skolefagene. Dette får jeg god hjelp til av de mange dyktige bloggerne som skriver om IKT og skole. Klikk deg inn på hjemmesidene til de som står oppført på blogglista mi; de har vært til stor inspirasjon for meg og vil helt sikkert være det for deg også!

Flervalgstest

”Det er ikke naturlig for mennesket å være i evig fremgang. Også mennesket trenger flo og ebbe.” Utsagnet er Pascals, og det passer veldig godt for meg akkurat nå. Jeg har gjennomgått en IT-metamorfose og nå hjelper skolens nettverk meg med å lande litt. Jeg satt i mange timer for å finne gode spørsmål og svaralternativer til min første flervalgstest, bare for å oppleve at nettverket var nede da testen skulle tas. Heldigvis hadde jeg kopiert alle spørsmålene og kunne dele dem ut, men svaralternativene manglet jo, så testen ble mye vanskeligere enn jeg hadde tenkt. I dag gjorde jeg et nytt forsøk med en annen klasse. En del av elevene måtte gjøre mange forsøk før de fikk koblet seg til nettet, og mange mistet oppkoblingen flere ganger i løpet av timen. Det sier seg selv at konsentrasjonen sviktet etter hvert. Det positive er at absolutt alle svarte på spørsmålene via nettet.

Jeg oppdaget at ikke alt ved testen var like gjennomtenkt. Da jeg skrev spørsmål og svar, tenkte jeg spørsmålene i sammenheng, dvs. at jeg spurte om navnet på helten i det første spørsmålet og navnet på uhyret i det neste. Da var det ikke så lurt i neste omgang å hake av for at spørsmålene skulle komme tilfeldig. Jeg ser også at det er vanskelig å lage gode spørsmål til slike tester, i alle fall så lenge jeg må konsentrere meg så mye om selve verktøyet. Akkurat det regner jeg med at blir bedre etter hvert som jeg venner meg til å bruke det. Og premien etter alt arbeidet er selvfølgelig at det er enkelt å rette disse testene. Det skal jeg kose meg med i de neste timene. ..

Mine digitale ferdigheter

Dette skoleåret har jeg vært like mye elev som lærer. Ansvar for egen læring har vært mottoet, og gjennom prøving og feiling i sene nattetimer har jeg tilegnet meg kunnskap som jeg ikke hadde drømt om da skoleåret startet. Drivkraften har vært gleden ved å oppdage stadig nye måter å bruke nettet på. Jeg er evig takknemlig for at jeg har fått være blindpassasjer på blogger og andre nettsteder der kunnskapsnivået har vært høyt når det gjelder IT og skole. Blant annet står jeg i takknemlighetsgjeld til dyktige kollegaer på St. Hallvard videregående skole, Liv og Marita, og til bloggerne Leif Harboe, Albertine Aaberge, Ingunn Kjøl Wiig og Jan-Arve Overland. De fleste av dem er også flittige brukere av Twitter, og det er faktisk ved å følge lenker på Twitter at jeg har tilegnet meg mange av de digitale ferdighetene jeg har i dag. Måtte solen følge disse entusiastene gjennom hele sommerferien!